Hva er MCP? Model Context Protocol forklart

Model Context Protocol, forkortet MCP, er en åpen standard for hvordan AI-agenter kobler seg til eksterne systemer. Der et tradisjonelt API er laget for utviklere, er MCP laget for at en språkmodell skal kunne oppdage og bruke funksjonene selv.

De tre byggeklossene

Når agenten kobler seg til, spør den serveren hva den kan. Serveren svarer med verktøykatalogen. Agenten velger deretter riktig verktøy ut fra det du ber om.

Hvorfor beskrivelser er viktigere enn kode

Agenten velger verktøy basert på navn og beskrivelse. En server med presise beskrivelser og tydelige feilmeldinger blir brukt riktig. En server med vage beskrivelser fører til at agenten gjetter. Derfor er verktøydesign like mye et språkarbeid som et teknisk arbeid.

Autentisering

MCP over HTTP bruker OAuth 2.1 med bearer-token. Klienten registrerer seg dynamisk, brukeren logger inn hos systemets egen innloggingstjeneste, og godkjenner tilgangen på et samtykkeskjermbilde. Agenten får aldri passordet ditt, og tilgangen kan trekkes tilbake.

Dette er vesentlig for regnskap: token knyttes til brukeren din, og radnivåsikkerheten i databasen gjelder på nøyaktig samme måte som når du er logget inn i nettleseren.

Lese kontra skrive

Leseverktøy er trygge å slippe løs. Skriveverktøy trenger rammer:

Hva MCP ikke er

MCP er ikke en modell, ikke et rammeverk for agenter, og ikke en erstatning for APIet ditt. Det er transportlaget og kontrakten mellom agent og system. Forretningslogikken ligger fortsatt der den skal — i systemet.

MCP i Regnio

Regnio eksponerer regnskapsfunksjoner som MCP-verktøy med norsk regnskapslogikk, OAuth-innlogging, autonominivåer og full logging. Les videre om verktøykatalogen og oppkoblingen fra Codex i denne guideserien.