NS 4102 er den norske standard kontoplanen. Den deler kontoene i klasser fra 1 til 8, der klasse 1 og 2 er balansen (eiendeler, gjeld og egenkapital) og klasse 3 til 8 er resultatet (inntekter, kostnader og finansposter).

Er det påbudt å bruke NS 4102?

Standarden er ikke lovpålagt i seg selv, men regnskapet må kunne rapporteres etter oppstillingsplanen i regnskapsloven og leveres som SAF-T. NS 4102 er bygd for nettopp dette, og derfor bruker i praksis alle norske regnskapsprogrammer den.

Hvilken konto skal jeg bruke for bankkontoen min?

Bankinnskudd føres i 1920-serien. Har du flere bankkontoer, oppretter du én underkonto per konto — for eksempel 1920, 1921 og 1922 — slik at bankavstemmingen kan gjøres per konto.

Hva er forskjellen på konto 2700 og 2710?

2700 er utgående merverdiavgift, altså avgiften du krever inn fra kundene. 2710 er inngående merverdiavgift, avgiften du har betalt på egne kjøp og har fradrag for. Differansen gjøres opp mot Skatteetaten hver termin.

Kan jeg lage egne kontoer i kontoplanen?

Ja, så lenge du holder deg innenfor riktig kontoklasse. Vanlige tilfeller er egne reskontrokontoer per kunde under 1500-serien og egne bankkontoer under 1920-serien.

Kontoplan NS 4102: alle kontoklasser forklart

NS 4102 er den norske standard kontoplanen. Den deler regnskapet i kontoklasser fra 1 til 8: klasse 1 og 2 utgjør balansen, klasse 3 til 8 utgjør resultatet. Nesten alle norske regnskapsprogrammer bygger på den, fordi den passer rett inn i oppstillingsplanen i regnskapsloven og i SAF-T-rapporteringen til Skatteetaten.

Denne guiden går gjennom alle kontoklassene, de kontoene du faktisk bruker i det daglige, konkrete bokføringseksempler og hvordan du lager egne underkontoer uten å ødelegge strukturen.

Slik er kontoplanen bygd opp

Kontonummeret har fire siffer. Første siffer forteller hvilken kontoklasse kontoen hører til, og dermed om den havner i balansen eller i resultatregnskapet.

Klasse	Innhold	Hvor den havner
1	Eiendeler	Balanse
2	Egenkapital og gjeld	Balanse
3	Salgs- og driftsinntekter	Resultat
4	Varekostnad	Resultat
5	Lønnskostnad	Resultat
6	Av- og nedskrivning, annen driftskostnad	Resultat
7	Annen driftskostnad	Resultat
8	Finansposter, skatt og årsresultat	Resultat

Grunnregelen i dobbelt bokholderi gjelder uansett klasse: sum debet må være lik sum kredit i hvert bilag.

Klasse 1: Eiendeler

1000–1099 Immaterielle eiendeler, for eksempel utviklingskostnader og programvare
1100–1199 Bygninger og fast eiendom
1200–1299 Maskiner, inventar, transportmidler
1300–1399 Finansielle anleggsmidler, aksjer og langsiktige fordringer
1400–1499 Varelager
1500–1599 Kundefordringer
1700–1799 Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter
1900–1999 Kontanter og bankinnskudd

Mest brukt i praksis: 1500 Kundefordringer, 1920 Bankinnskudd, 1240 Maskiner og 1250 Inventar.

Klasse 2: Egenkapital og gjeld

2000–2099 Egenkapital, herunder aksjekapital (2000) og opptjent egenkapital (2050)
2200–2299 Langsiktig gjeld, typisk banklån
2400–2499 Leverandørgjeld
2600–2609 Skyldig skattetrekk
2700 Utgående merverdiavgift
2710 Inngående merverdiavgift
2740 Oppgjørskonto merverdiavgift
2770 Skyldig arbeidsgiveravgift
2910 Gjeld til eier eller ansatte, for eksempel private utlegg
2920 Avsatte feriepenger

Klasse 3: Inntekter

3000 Salgsinntekt, avgiftspliktig, 25 prosent
3100 Salgsinntekt, avgiftsfri
3200 Salgsinntekt, utenfor avgiftsområdet — brukes blant annet av helsevirksomheter
3400 Offentlige tilskudd
3900 Annen driftsrelatert inntekt

Hvilken inntektskonto du velger, henger sammen med MVA-satsen. Er du usikker, se oversikten over MVA-satsene. Driver du enkeltpersonforetak under registreringsgrensen, bruker du kontoene uten merverdiavgift.

Klasse 4: Varekostnad

4000 Innkjøp av varer for videresalg
4300 Innkjøp av varer, avgiftsfritt
4500 Fremmedytelse og underleverandør
4990 Beholdningsendring

Klasse 5: Lønnskostnad

5000 Lønn til ansatte
5090 Feriepenger
5180 Sykepenger og refusjoner
5400 Arbeidsgiveravgift
5900 Andre personalkostnader

Klasse 6 og 7: Driftskostnader

6010 Avskrivning på varige driftsmidler — se guiden om avskrivning
6300 Leie av lokaler
6500 Verktøy og inventar under beløpsgrensen
6540 Datautstyr og programvare
6700 Revisjon, regnskap og annen fremmed tjeneste
6800 Kontorrekvisita
6900 Telefon og internett
7140 Reisekostnader
7320 Reklame og markedsføring
7500 Forsikringspremie
7770 Bankgebyrer og andre kostnader

Klasse 8: Finans, skatt og resultat

8050 Renteinntekter
8150 Rentekostnader
8300 Betalbar skatt
8800 Årsresultat
8960 Overføringer til annen egenkapital

Fem bokføringseksempler

Kjøp av kontorrekvisita, 500 kroner inkludert MVA

Debet 6800 Kontorrekvisita: 400 kr
Debet 2710 Inngående MVA: 100 kr
Kredit 1920 Bank: 500 kr

Salgsfaktura på 10 000 kroner pluss MVA

Debet 1500 Kundefordringer: 12 500 kr
Kredit 3000 Salgsinntekt: 10 000 kr
Kredit 2700 Utgående MVA: 2 500 kr

Lønnsutbetaling, bruttolønn 30 000 kroner

Debet 5000 Lønn: 30 000 kr
Kredit 2600 Skyldig skattetrekk: 10 500 kr
Kredit 1920 Bank: 19 500 kr
Debet 5400 Arbeidsgiveravgift: 4 230 kr
Kredit 2770 Skyldig arbeidsgiveravgift: 4 230 kr

Bankgebyr, 65 kroner

Debet 7770 Bankgebyrer: 65 kr
Kredit 1920 Bank: 65 kr

Privat utlegg for firmaet, 1 250 kroner inkludert MVA

Debet 6540 Datautstyr: 1 000 kr
Debet 2710 Inngående MVA: 250 kr
Kredit 2910 Gjeld til eier: 1 250 kr

Egne underkontoer — slik gjør du det riktig

Standardkontoen dekker sjelden alt. Regelen er å holde seg innenfor samme kontoklasse:

Én konto per bankkonto: 1920 for driftskonto, 1921 for skattetrekkskonto, 1922 for sparekonto. Dette er en forutsetning for ryddig bankavstemming.
Én reskontrokonto per kunde under 1500-serien, slik at åpne poster kan følges per kunde.
Egne kostnadskontoer når du vil følge en kostnadstype tett, for eksempel 6541 for skylagring under 6540.

Ikke gjenbruk et ledig nummer i feil klasse. En kostnad på en 1000-konto havner i balansen og gir feil resultat.

Slik velger du riktig konto

Er dette noe selskapet eier eller skylder? Da er det klasse 1 eller 2.
Er det inntekt? Klasse 3.
Er det varer for videresalg? Klasse 4.
Er det lønn og personal? Klasse 5.
Er det en annen driftskostnad? Klasse 6 eller 7.
Er det renter, skatt eller resultatdisponering? Klasse 8.

NS 4102 i Regnio

Hele kontoplanen er innebygd og settes opp automatisk når du oppretter selskapet, tilpasset aksjeselskap eller enkeltpersonforetak. Kontosøket finner konto både på nummer og navn, AI-bokføringen foreslår konto ut fra bilaget, og egne bank- og kundekontoer opprettes automatisk med riktig nummerserie. Kontroller alltid forslaget før bokføring.

Se hele NS 4102-kontoplanen i Regnio — gratis konto, ferdig oppsett på 30 sekunder.